Reg.Nr. i MJVV's
Database
Database
Beliggenhet
HEINBERGET
033 / hb2
Navn
Kartkoordinater UTM32
N=7026205 & Ø=594938
Beskrivelse av forekomsten
Ligger på Leksdal Statsalmenning, like ved veien som går inn til Storvollen, på vestsiden av veien.
Trøndelag Fylke, Stjørdal Kommune.
Trøndelag Fylke, Stjørdal Kommune.
Heingruve, vannfylt ca. 25 m i diamater og ca. 11 m dyp. Forekomster av Magnetitt, hematitt og brynestein. Meget gammel drift, NGU mener å ha arkeologisk belegg for at det ble hentet heinemner her allerede før vikingtiden, dvs år 600-700 e.k.
Det har vært kommersiell drift på heinemner her, helt fram til på 1960-tallet.
Gruva ble tømt for vann, og undersøkt i 2006. Det ble ikke funnet betydlige forekomster av jernmalm her. Det ble funnet en trekasse som var blitt brukt for å heise/dra heinsteiner opp av gruva i. Den ble også tømt for vann i 1891, for å undersøke om det var forekomst av sølv i den, - jfr sagnet om "Sølvgruva i Svulluskaret".
I Selbuboka b.3, s.315 er det omtalt funn av Never-sten. Navn på en eventuell hein-smed er ikke oppgitt. I 1880-åra tok Hans Morken ut heiner. De gikk under betegnelsen: 'Trondhjemske Blåheiner. Ref. L&L s 202, M I del lll.
Hen-Pe'n m/fl. er omtalt i Selbuboka b.3, s.156 som handelsomreisende med heiner som hoveprodukt. Hans navn var Per Persen f. 1802, d. 1879.
Ole Røddesnes kjørte et lass heiner fra Heingruva til Nilsdalen, Det var 1956/57. De skulle til Tyskland.Ole Røddesnes brukte beltetraktor. lvar Leikvoll, Lånke, dreiv da bruddet. lngemar Berg drev gruva ca 1958-59. Han hadde ei pumpe ved gruva.
Leif Halse kalte den for "Sølvgruva i Mostadmark" i en artikkel han skrev.
Terje Rønning, Elvran, hadde i 1995 avtale med Statskog om uttak av heiner,
ca 2 kubikkmeter pr år. Omtale i Stjørdalsbladet, 1996. Heiner ble sendt til Cuba for å brukes til å kvesse kniver som ble brukt på sukkerplantasjer.
Gruva omtales i bergskriver Richters 1686-rapport for Mostadmark Jernverk, og nevnes der som: "Heenberget Skurf". Gruva har fått Reg. hb2 i MJVV's gruveregister.
Sør for Heingruva, ca. 50m langs veien mot Storvollen, synlig fra veien, ligger to mindre jernmalmskjerp, Reg. 033a og 033b. Det finnes ingen dokumentasjon på drift i disse to forekomstene.
Berggrunnen er: Gønnstein, gønnskifer med overgang til amfibolitt. Jaspis forekommer. Rik på skifrig gønnstein, - heinemner.
Det har vært kommersiell drift på heinemner her, helt fram til på 1960-tallet.
Gruva ble tømt for vann, og undersøkt i 2006. Det ble ikke funnet betydlige forekomster av jernmalm her. Det ble funnet en trekasse som var blitt brukt for å heise/dra heinsteiner opp av gruva i. Den ble også tømt for vann i 1891, for å undersøke om det var forekomst av sølv i den, - jfr sagnet om "Sølvgruva i Svulluskaret".
I Selbuboka b.3, s.315 er det omtalt funn av Never-sten. Navn på en eventuell hein-smed er ikke oppgitt. I 1880-åra tok Hans Morken ut heiner. De gikk under betegnelsen: 'Trondhjemske Blåheiner. Ref. L&L s 202, M I del lll.
Hen-Pe'n m/fl. er omtalt i Selbuboka b.3, s.156 som handelsomreisende med heiner som hoveprodukt. Hans navn var Per Persen f. 1802, d. 1879.
Ole Røddesnes kjørte et lass heiner fra Heingruva til Nilsdalen, Det var 1956/57. De skulle til Tyskland.Ole Røddesnes brukte beltetraktor. lvar Leikvoll, Lånke, dreiv da bruddet. lngemar Berg drev gruva ca 1958-59. Han hadde ei pumpe ved gruva.
Leif Halse kalte den for "Sølvgruva i Mostadmark" i en artikkel han skrev.
Terje Rønning, Elvran, hadde i 1995 avtale med Statskog om uttak av heiner,
ca 2 kubikkmeter pr år. Omtale i Stjørdalsbladet, 1996. Heiner ble sendt til Cuba for å brukes til å kvesse kniver som ble brukt på sukkerplantasjer.
Gruva omtales i bergskriver Richters 1686-rapport for Mostadmark Jernverk, og nevnes der som: "Heenberget Skurf". Gruva har fått Reg. hb2 i MJVV's gruveregister.
Sør for Heingruva, ca. 50m langs veien mot Storvollen, synlig fra veien, ligger to mindre jernmalmskjerp, Reg. 033a og 033b. Det finnes ingen dokumentasjon på drift i disse to forekomstene.
Berggrunnen er: Gønnstein, gønnskifer med overgang til amfibolitt. Jaspis forekommer. Rik på skifrig gønnstein, - heinemner.
Berggrunnskart der forekomst er vist med blått punkt
Heinberget
Foto av Reg. hb2, - Heingruva
Foto av Reg. 033a
Foto av Reg. 033b
Foto: Odd Bjørkli
Foto: Odd Bjørkli
Heingruva tømt juli 2006
Foto: Odd Bjørkli
Foto: Odd Bjørkli