Mostadmark Jernverks Museum inngår i Malvik kommunes museumsplan, vedtatt i 1988.
Museet er registrert i "Norsk Museumsforbund", og har der fått museumskode: MJM.
Jernverket ble satt i drift i 1657. Siste jernsmelting ble utført sommeren 1872. På verketsområdet ligger det rester etter to masovner (smelteovner). Den nordligste ovnen var i bruk under verkets 1. driftspoeriode 1657-1695.
Det som er igjen av denne, - fundament og bunn, er Norges eldste og mest verneverdige masovnruin.
Driftsbygningen "Contoiret" ble restaurert i 1994 og er gjenstandsmuseum og informasjonssenter.
Spesielt er Bjørn Høiby’s modell av jernverksområdet og anlegg utrolig flott og illustrativ. I 1998 ble det bygget et aktivitetshus "Ny-Smia" på området. Gammelsmia er restaurert til god funksjonell stand og den opprinnelige hvilestua ”Labbistuggu” ble hentet hjem og restaurert i 2002. På opprinnelig plass for vasshjulet til Hammersmia er det satt opp en ”atrapp” av vasshjulet.
I senere tid er det bygget opp et friluftsceneanlegg på verksområdet for 2. og 3.driftsperioide.Friluftsteaterett blir benyttet ved diverse "Åpen Dag"- arrangementer bl.a. med framføring av spelstykker om hendelser på verket.
Sommeren 2017 ble operaen "Forbudsrepublikken" framført med tre forestillinger her. Ca. 200 personer var publikum.
I 2023 og 2025 er spelet "Finn-Pål og livet på Jernverket" blitt framført i dette friluftsteateranlegget. I 2023 ble totalt publikumstall ca. 500.
Totalt antall besøkende pr. år ved åpne søndager, spesielle avtalte arrangementer og Åpen Dag er opp mot 500.
UTVIKLINGEN AV MUSEUM OG VERKSOMRÅDET
Et overordnet siktemål ved bevaring av restene av Mostadmark jernverk er å utnytte det som et minnesmerke over tidlig industri i Norge. Både allmenne kulturelle og pedagogiske hensyn bør telle. Verkets tilstand kan ikke sies å være god, sammenlignet med f.eks. Feiring og Nes jernverk, og enda mindre overfor svenske verk, slik som det enestående monumentet Engelsberg järnverk. Men Mostadmark jernverk har en lang historie, og det er det eneste verket som har hatt betydning nordafjells.
Den første perioden av jernets historie i Midt-Norge, med direkte framstilling av smibart stål i en lavteknisk prosess har i de siste ca. 20 årene blitt et svært aktuelt forskningsemne etter at det er funnet tallrike anlegg fra romersk jernalder og også noen fra tidlig vikingtid - etterreformatorisk tid. Dette gjør et anlegg fra vår tidligste industrielle periode ytterligere interessant.
For å bedømme tilstanden i forhold til historien, er det nødvendig å vise til kartet fra mai 1856, kopiert fra originalen som er i privat eie på Karlslyst Gård i Hommelvik.
Museet er registrert i "Norsk Museumsforbund", og har der fått museumskode: MJM.
Jernverket ble satt i drift i 1657. Siste jernsmelting ble utført sommeren 1872. På verketsområdet ligger det rester etter to masovner (smelteovner). Den nordligste ovnen var i bruk under verkets 1. driftspoeriode 1657-1695.
Det som er igjen av denne, - fundament og bunn, er Norges eldste og mest verneverdige masovnruin.
Driftsbygningen "Contoiret" ble restaurert i 1994 og er gjenstandsmuseum og informasjonssenter.
Spesielt er Bjørn Høiby’s modell av jernverksområdet og anlegg utrolig flott og illustrativ. I 1998 ble det bygget et aktivitetshus "Ny-Smia" på området. Gammelsmia er restaurert til god funksjonell stand og den opprinnelige hvilestua ”Labbistuggu” ble hentet hjem og restaurert i 2002. På opprinnelig plass for vasshjulet til Hammersmia er det satt opp en ”atrapp” av vasshjulet.
I senere tid er det bygget opp et friluftsceneanlegg på verksområdet for 2. og 3.driftsperioide.Friluftsteaterett blir benyttet ved diverse "Åpen Dag"- arrangementer bl.a. med framføring av spelstykker om hendelser på verket.
Sommeren 2017 ble operaen "Forbudsrepublikken" framført med tre forestillinger her. Ca. 200 personer var publikum.
I 2023 og 2025 er spelet "Finn-Pål og livet på Jernverket" blitt framført i dette friluftsteateranlegget. I 2023 ble totalt publikumstall ca. 500.
Totalt antall besøkende pr. år ved åpne søndager, spesielle avtalte arrangementer og Åpen Dag er opp mot 500.
UTVIKLINGEN AV MUSEUM OG VERKSOMRÅDET
Et overordnet siktemål ved bevaring av restene av Mostadmark jernverk er å utnytte det som et minnesmerke over tidlig industri i Norge. Både allmenne kulturelle og pedagogiske hensyn bør telle. Verkets tilstand kan ikke sies å være god, sammenlignet med f.eks. Feiring og Nes jernverk, og enda mindre overfor svenske verk, slik som det enestående monumentet Engelsberg järnverk. Men Mostadmark jernverk har en lang historie, og det er det eneste verket som har hatt betydning nordafjells.
Den første perioden av jernets historie i Midt-Norge, med direkte framstilling av smibart stål i en lavteknisk prosess har i de siste ca. 20 årene blitt et svært aktuelt forskningsemne etter at det er funnet tallrike anlegg fra romersk jernalder og også noen fra tidlig vikingtid - etterreformatorisk tid. Dette gjør et anlegg fra vår tidligste industrielle periode ytterligere interessant.
For å bedømme tilstanden i forhold til historien, er det nødvendig å vise til kartet fra mai 1856, kopiert fra originalen som er i privat eie på Karlslyst Gård i Hommelvik.
1) Bygningene på vestsida av elva er borte, bortsett fra ei lita smie (markert som snekkerverksted på kartet). For de andre bygningene er kun fundamentene tilbake. Disse er idag frilagt og goidt synlige i terrenget. Best markert i terrenget er det 70 m lange kolhuset, der det fortsatt er mye småfallen trekol. Også masovnen med dens ildfaste stein er godt markert. Fortsatt er det mulig å lokalisere fundamentet til kverna som lå midtveis nede i Kvernfossen. Bruddstykker av kvernsteinene, anskaffet i 1838, ligger fortsatt der kverna sto.
2) Alle elveforbygningene som stammer fra andre og tredje driftsperiode ser ut til å være i meget god stand, bortsett fra midtre del av inntaksdammen, som ble sprengt etter siste verdenskrig.
Vi kan også finne rester etter steinkistefundamentene som var knytte til tømmerfløtingsrenna
gjennom både øvre og nedre verksområde.
3) Deler av verksplassen der masovnen sto i første driftsperiode er slettet ut. Men fundamentet til masovnene fra 1600-tallet er fortsatt intakt. Så vidt vi vet er det bare ved Mostadmark jernverk at det finnes rester etter en 1600-tallsovn.
4) De viktigste ferdselsveiene innen området ser ut til å være intakt. Sommeren 1997 ble det merket en pilegrimsveg på vestsiden av Foldsjøen. Denne veien går gjennom verksområdet forbi smia og ned veien til nedre masovnområde.
5) Av bygninger på østsida er Verketsgården et fint anlegg, også i dag. Hovedbygningen har dype vindusnisjer og liggende panel. Den vitner om soliditet og alder. Låven ble av sikkerhetshensyn revet i april/mai 1992, samtidig som Verksgården ble pusset opp.
Her må en ikke forveksle Verketsgården med den såkalte "Soria Moria"- bygningen som ble bygget på slutten av 1890-årene.
6) Av øvrige bygninger på østtsida er "Contoiret" og "Magasinet" bevart, og i alle fall er eksteriøret i god tilstand. Bygningene har fine proporsjoner. "Magasinet" ble flyttet opp til sørsiden av Verksgården da Selbuveien ble omlagt. Magasinet benyttes i dag som stabbur.
7) "Labbistuggu" - jernverksarbeidernes hvilested, er nå satt opp igjen på omtrent det stedet den sto mens verket var i drift. Bygget har siden verket ble nedlagt, vært i bruk både som bolighus og hytte i Mostadmark.
8) Den oppryddingen som er foretatt har avdekket mange idylliske partier på verksområdet langs bredden av elva. Alt nå kan en si at denne delen har fått økt rekreasjonsverdi.
2) Alle elveforbygningene som stammer fra andre og tredje driftsperiode ser ut til å være i meget god stand, bortsett fra midtre del av inntaksdammen, som ble sprengt etter siste verdenskrig.
Vi kan også finne rester etter steinkistefundamentene som var knytte til tømmerfløtingsrenna
gjennom både øvre og nedre verksområde.
3) Deler av verksplassen der masovnen sto i første driftsperiode er slettet ut. Men fundamentet til masovnene fra 1600-tallet er fortsatt intakt. Så vidt vi vet er det bare ved Mostadmark jernverk at det finnes rester etter en 1600-tallsovn.
4) De viktigste ferdselsveiene innen området ser ut til å være intakt. Sommeren 1997 ble det merket en pilegrimsveg på vestsiden av Foldsjøen. Denne veien går gjennom verksområdet forbi smia og ned veien til nedre masovnområde.
5) Av bygninger på østsida er Verketsgården et fint anlegg, også i dag. Hovedbygningen har dype vindusnisjer og liggende panel. Den vitner om soliditet og alder. Låven ble av sikkerhetshensyn revet i april/mai 1992, samtidig som Verksgården ble pusset opp.
Her må en ikke forveksle Verketsgården med den såkalte "Soria Moria"- bygningen som ble bygget på slutten av 1890-årene.
6) Av øvrige bygninger på østtsida er "Contoiret" og "Magasinet" bevart, og i alle fall er eksteriøret i god tilstand. Bygningene har fine proporsjoner. "Magasinet" ble flyttet opp til sørsiden av Verksgården da Selbuveien ble omlagt. Magasinet benyttes i dag som stabbur.
7) "Labbistuggu" - jernverksarbeidernes hvilested, er nå satt opp igjen på omtrent det stedet den sto mens verket var i drift. Bygget har siden verket ble nedlagt, vært i bruk både som bolighus og hytte i Mostadmark.
8) Den oppryddingen som er foretatt har avdekket mange idylliske partier på verksområdet langs bredden av elva. Alt nå kan en si at denne delen har fått økt rekreasjonsverdi.
På verksområdet er det satt opp infotavler ved noen av de viktigste bygningene og installasjonene.
Disse infotavlene er utrustet med QR-koder, sik at man kan lese informasjon på dette nettstedet.
På bildet over er det satt en fikantet ramme rundt navnet på de stedene slike infotavler er satt opp.
Ved klikk på disse rammene linkes du til de nettsidene som er nevnt ovenfor,.
Der finnes det utfyllende informasjon om det aktuelle objekt.
Disse infotavlene er utrustet med QR-koder, sik at man kan lese informasjon på dette nettstedet.
På bildet over er det satt en fikantet ramme rundt navnet på de stedene slike infotavler er satt opp.
Ved klikk på disse rammene linkes du til de nettsidene som er nevnt ovenfor,.
Der finnes det utfyllende informasjon om det aktuelle objekt.
Lauritz N. Jensen d.y. tegnet i 1856 dette kartet over verksområdet til Mostadmark Jernverk.
Nedenfor beskrives de objektene som er angitt med tall.
Nedenfor beskrives de objektene som er angitt med tall.
Mostadmark Jernverks Museum
Museumsbygget "Cointoiret"