Her var verksområdet med masovn i den førstedriftsperioden (1653 - 1695)

Kristoffer Kilens skisse som viser det første verksområdet.

Den første masovnen ble påstartet sommeren 1655 og ble tatt i bruk ved påsketider 1657.
En stor del av jernproduksjonen ble nå brukt i de Nordenfjeldske festningsanleggene, til å forsterke de militære anlegg mot angrep.
Vi har også kjennskap til at det i helde den første driftsperioden (1655-1695) ble laget ulike typer kanonkuler og granater ved jernverket.
Masovnen ble trolig bygget av tyske fagfolk som hadde tilknytning til kobberverkene på Røros, Kvikne, Ytterøya og Løkken.

Vi vet på grunnlag av manntallene fra 1665 og 1666 at Mostadmark jernverk ble administrert av personer med tysk avstamning, Alexander Wyshardt og Christian Richter.

Malmen ble hentet fra Mostadmark. Vi har kjennskap til at Klepptjern gruve ble drevet i perioden 1679-1686 på en rik jernglansforekomst. Andre gruver vi finner nevnt i skriflige kilder fra den 1. driftsperioden er:
Fouget-Säter-Gang, Steens-Gang, Malwig-Säters-Gang, Heenberg-Schurffe, Wenne-Moen, Myhr-Grube, Muchen 3 Schurffe, Vahlen-Schurffe mm.

Bildet over viser det som er igjen av steinmuren i den gamle masovnen ved Mostadmark Jernverk.

Rester av en masovn på Lesjaskog.
Den er av samme type som man brukte i Mostadmark i perioden 1657 - 1695

Bildet over viser vernebygget som ble satt opp over masovnsruinen i 2022-2024