Her var masovnen plassert på verksområdet
Slik mener man ovnshuset så ut
Malmen ble lagt lagvis i masovnen med trekol og kalkstein, med påfylling fra toppen.
Kalksteinen ble hentet fra Nyhus, ved Jonsvatnet, samt fra Stjørdalen.
På veien ned gjennom ovnen gikk malmen, kalksteinen og trekolet gjennom et komplekst metallurgisk forløp.
Vi regner med at noe ble redusert til metall i fast tilstand oppe i sjakta. Lenger ned delte massen seg i flytende, karbonrikt jern og slagg som inneholdt oksider av silisium, kalsium, aluminium og magnesium, som ble tappet. Store mengder luft ble blåst inn i ovnen ved hjelp av store
blåsebelger. Blåsebelgene ble drevet av et overfalls-vasshjul.
Jernet ble støpt ut i tørre sandgroper foran ovnen. Noe av jernet ble brukt direkte til støpegods, blant annet til ovner, noe ble fersket ("gjort friskt"), dvs omdannet til stål i hammersmia.
Mot slutten av den 2. driftsperioden ble det årlig produsert ca 110 til 140 tonn jern i masovnen.
Skisser av masovn: Oppriss
Masovn innside sett ovenfra
Grunnriss
Prinsipp og temperaturer
Tegning med scene fra toppen av en masovn