Her var verksområdet med masovn i den førstedriftsperioden (1653 - 1695)
Skisse som viser det første verksområdet
Den første masovnen ble bygget sommeren og høsten 1656 og ble tatt i bruk ved påsketider 1657.
En stor del av jernproduksjonen ble brukt i de Nordenfjedlske festningsanleggene til å forsterke militære anlegg.
Vi har også kjennskap til at det på 1660-tallet ble laget ulike typer kanonkuler og granater ved jernverket.
Masovnen ble trolig bygget av tyske hyttefolk som hadde tilknytning til kobberverkene på Røros, Kvikne, Ytterøya og Løkken.

Vi vet på grunnlag av manntallene fra 1665 og 1666 at Mostadmark jernverk ble administrert av personer med tysk avstamning, Alexander Wyshardt og Christian Richter.

Malmen ble hentet i nærheten av masovnen. Vi har kjennskap til at Klepptjern gruve ble drevet i perioden 1679-1686 på en rik jernglansforekomst. Andre gruver vi finner nevnt i skriflige kilder fra den 1. driftsperioden er:
Fouget-Säter-Gang, Steens-Gang, Malwig-Säters-Gäng, Heenberg-Schurffe, Wenne-Moen, Myhr-Grube, Muchen 3 Schurtfe, Malvig Säter 3 Schurffe, Vahlen-Schurffe mm.
Bildet over viser det som er igjen av steinmuren i den gamle masovnen ved Mostadmark Jernverk.

Bildet t.h. viser det gamle verksområdet med stenger som er lagt ut for å vise omrisset til et planlagt vernebygg.
Rester av en masovn på Lesjaskog.
Den er av samme type som man brukte i Mostadmark i perioden 1657 - 1695