Her var malmtomta plassert på verksområdet
i de to siste driftsperiodene (1753 - 1880)
En arbeidskar bryter malm i ei åpen gruve
I den første driftsperioden (1653-1695) ble malm hentet fra gruver i Mostadmarka. Malmtomta lå i denne perioden ved foten av Kvernfossen ved siden av den eldste masovnruinen.
l den andre perioden (1753-1818) måtte malm også hentes fra Sunnmøre (Averøya), Smøla, Bispøyan mellom Hitra og Frøya og fra Ormli ved Langvatnet i Rana.
l den siste driftsperioden (1822-1880) ble malmen i hovedsak hentet fra Grønligruva i Leksdalen og fra Ormli ved Langvatnet i Rana,
friskt"), dvs omdannet til stål i hammersmia.
Malmtomta lå nå nordvest for masovnen på øvre verksområde.
Mot slutten av den 2. driftsperioden ble det årlig produsert ca 110 til 140 tonn jern i masovnen.
Høgberggruva (Flensberg?) ved Nævra
mostadmark_jernverk013002.jpg
Klikk for å se hva som står om
JOHAN FALKBERGET som
jobbet som malmvasker i
gruva "Christianus Sextus" på
nordgruvfeltet på Røros fra han var 8 år.
BERGSTADEN.org
Malmen herfra er av blodjernsteins-typen
Klikk for å se hva som står om Jernmalm på WIKIPEDIA
Klikk for å se hva som står om Jernmalm på STORE NORSKE LEKSIKON
Nedenfor vises noen av malmprøvene som finnes på Museet Mostadmark Jernverk
Magnettitt fra Grønnøya gruve